De fleste Erasmusstudentene tar et semester. Jeg som tar to, mister da greit mange venner og bekjente sånn ca fra og med disse tider. Thomas dro i forrige uke- my gay soulmate so to speak. (En av dem iallefall?) Jeg og Thomas utgjør et særdeles klumsete og lattermildt par, og det er utrolig hvor mye rart jeg sier/gjør når jeg er med han. Jeg river ned utstillingsdukker i butikkvinduer, snubler i trapper, spytter mat på bordet og sist men ikke minst, klarte jeg å lene meg på et glassvindu på starbucks hvor det ikke var noe glass likevel, og der lå meg. På alle cookiesene, sandwichene og kakene.
Thomas et moi.
Dette fra det uforglemmelige fallet ved sofaen hvor jeg knuste 3 epler med rumpa mi.
Savn.
Igår dro Niels, og da hadde vi en liten goodbyemiddag i Lauras mansion. Vi lagde.. fajitas! veldig lite fransk, veldig.. norsk. Hyggelig var det, men dog trist! Om noen dager drar min italienske bella Martina også. Buu.
fierce cooking
Britain represent. Rosie
Niels et du vin
La tristesse
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar