Hva skjer med verden? I det siste har det skjedd x antall småting som får meg til å dro at noe/noen er ute etter meg. Alt fra at ting ikke funker når de skal (datamaskin/vaskemaskin/printer etc.) til litt verre ting...
La oss ta gårdsdagen som et godt eksempel. Vi skal ut, på cocktailparty til et nytt svensk bekjentskap. Etterpå skulle vi på Showcase og jeg skulle møte Martina som dro hjem til Italia idag. Det skulle bli en fin kveld. Jeg står på metrostasjonen Odèon (gikk av på feil først fordi skiltet var tatt bort), ganske irritert fra før fordi jeg ikke får tak i de jeg skal. Metroen kommer, og vips, så glipper den splitter nye telefonen min ut av hendene på meg, ned i sprekken mellom metroen og perrongen og lander på sporet. Helvete. Jeg står og måper, sammen med alle de andre på metroen som syns veldig synd på meg. Jeg går naturligvis ikke på metroen, venter til den har kjørt. Til min store overasskelse var mobilen like hel, og lå og blinket og ringte der nede. Hva gjør jeg nå? Metrolinjen (nr 4) går hele tiden, og man skal på ingen måte gå ned på sporet. Hvis metroen kommer, dør du. Jeg derimot, var tydeligvis villig til å risikere livet for en mobilen, sparket av meg hælene, hoppet ned på sporet i pelsjakke og cocktailkjole, hentet mobilen og hoppet opp igjen. Greit adrenalinrush. Fikk ENDEL rare blikk. Uansett, metroen kom ikke og jeg lever- dog ikke i beste velgående.
Vi kommer oss til festen, hvor vi blir servert champagne, jordbær, foie gras og blåskjell. Meget hyggelig og classy, med folk fra alle mulige land, hovedsakelig studenter fra ESSEC som er en prestisjefull, fransk buisnessskole. Etterhvert begynte jeg å føle meg dårlig. Ekstremt dårlig. Så dårlig, at jeg forlot festen uten å si et ord, hoppet inn i en taxi og dro hjem. Jeg vet ikke om det var kombinasjonen av BLÅSKJELL, alkohol og lite mat den dagen (+ nær døden opplevelse på metrospor?) som gjorde meg så syk, men Oda klarte å få en kjempesterk allergisk reaksjon på blåskjellene og var minst like dårlig som meg. Hun forlot da festen en liten stund etter meg på samme vis. Vi dro ikke på showcase naturligvis, og jeg fikk ikke sagt hade til Martina. Merde. Nå ligger jeg halvdød i sengen som jeg har sølt cola i. Great.
Ha en fin(ere) søndag (enn meg) !
meg, Oda og Artemis
Han ved siden av meg var forresten norsk og hadde studert på NHH:)
Sebastian som hadde festen, svenske chicks og Oda i hjørnet!
Oh.. The prize you had to pay to eat this...'