L`Université

Siden jeg aldri fikk det fordømte acceptance-brevet mitt fra universitetet her i France, tok jeg turen inn dit idag etter diverse snoking og utspørring på ymse Facebookgrupper. Egentlig en liten gambling i seg selv å innstallere seg i et annet land uten å formelt ha fått det brevet, men jeg tenkte at det kanskje ordnet seg på et vis! Fant ut at mange Erasmusstudenter skulle møte opp idag, så jeg slang meg på metroen også videre på RER`en (Réseau Express Régional- hurtigtog) fra Charles de Gaulle Ètoile-stasjonen og til Nanterre (som er litt utenfor Paris), hvor Universitetet ligger. Først av alt vil jeg bare si, at jeg fortjener en gullmedalje og tur til Hawaii etter å ha funnet ut metro/togruten alene, og deretter klart å karre meg ikke bare til Nanterre- men rundt på campus heeelt i eget selskap. I et mylder av mennesker. Tenke seg til. Alle som kjenner meg vet at jeg har en fantastisk dårlig stedssans utenom det vanlige, og kunne gjerne hatt GPS på Bragernes torg i Drammen.

 

 Min nye kollektiv transport-hverdag. Elsker å stå og gnikke på randoms, sild-i-tønne-style.

En av damene som skulle registrere oss, var så skummel og ubehagelig at baguetten jeg spiste til frokost nesten kom i retur. For det første ba hun meg krasst (og da mener jeg KRASST), om å komme meg ut av kontoret og lukke døren når jeg trodde det var min tur. Ikke min tur altså. Sorry da damen.. For det andre så hun bare dumt på meg når jeg sa at jeg aldri hadde fått noe brev fra dem, og begynte å snakke fransk i superspeed til kollegaen ved siden av. Og for det TREDJE, hørte jeg hun sa til en stakkars italiensk jente som heller ikke hadde brevet at de da var nødt til å refusè- å nekte henne inntak. Når jeg hørte dét, hadde jeg allerede bestilt flybilett hjem til Gardermoen i hodet mitt. Deretter avsluttet dette hespretreet med å ytre seg om hvor grusomt det var med alle utenlandsstudentene som ikke "respekterte" når de skulle møte opp, og at de dukket opp på de merkeligste steder her på Campus. Ja Madame, det er jo jævelig rart når man aldri får bevet hvor alle disse tingene står. Jeg var såvisst ikke den eneste. Svare på tlf eller e-mail var heller ikke noe man gjorde i denne administrasjonen, så det er jo faktisk helt sjukt at jeg faktisk kom meg dit. Koselig dame det der. BRENN.

Anyways, registereringsprosessen og fransktesten gikk fint, gjenstår bare å velge fag. (Universitetet hadde brevet mitt btw...) Møtte noen festlige Erasmuspeeps og, blant annet en spanjol som kun var her for alle de bra Erasmusfestene og fordi moren hans var fransklærer og så godt som hadde tvunget han til utveksling i Frankrike. Møtte også en østerriker som var 1,55 høy, trolig skeiv og for ikke å glemme en ekstremt trivelig kar. Vi blir nok en fin gjeng! Kanskje vi kan bli et trekløver.

Akkurat nå er jeg mest keen på å sprette champagnen og danse rundt Eiffeltårnet, ettersom dette praktiske maset fra helvete pretty much er unnagjort!

 

Her skal jeg også sitte, under treet og være fransk studentbohem.